Vi lever i en verden som forandrer seg hurtigere og hurtigere.  Det betyr at vi står overfor stadig flere ting vi ikke vet svaret på, fordi det er nytt. Forandring skaper uro. Forandring skaper utrygghet. Forandring skaper motstand.

Dette er ofte lederens utfordring. Hvordan kan jeg bidra til å få ro, skape aksept, få med meg laget? Hvordan kan man som leder forholde seg til dette på en best mulig formålstjenlig måte?

Vi var i en slik situasjon på min arbeidsplass. Jeg reiste rundt for å lære opp folk i hvordan jobbe på ny måte, og skulle holde inspirerende foredrag om hvorfor endringene måtte skje. Folk var positive til alt dette når jeg snakket. Men det skjedde ingenting. Mange fortsatte å jobbe på vanlig måte, prioriterte slik de alltid hadde gjort, eller var kritiske og motsatte seg endringene.

Jeg visste at planene våre måtte gjennomføres, og jeg visste at de som ikke ville være med på toget når det gikk, ødela sin karriere. Det jeg også visste, var at vi hadde å gjøre med dyktige mennesker. Folk som virkelig kunne jobben sin, var lojale og egentlig ønsket å gjøre en god jobb.

Da var det jeg trengte flere verktøy. Jeg trengte noe som kunne hjelpe meg å nå inn til folk, noe som fikk puslespillbitene til å falle på plass for dem. Jeg visste jo at de kunne, at de ville, men likevel var det noe som stoppet dem. Det var da jeg lærte coaching. Jeg tok CTI’s coachutdanning fordi den er annerledes, praktisk, enkel og fri.

Dette hjalp meg. Jeg tok meg mer tid til hver enkelt, jeg lyttet – også til det som ikke ble sagt, jeg var åpen og interessert i å høre hva som var vanskelig, høre på argumentasjonen, og ta folk på alvor. Jeg kunne skille på hva som var mine antakelser, og hva som var andres ting. Da var jeg i stand til å kunne bidra med støtte og relevant informasjon. Vi kunne snakke om det som var vesentlig.

Det jeg oppdaget, var at jeg:

• Sto trygt i mine egne verdier og kunne være tydelig
• Jeg var åpen og ikke- dømmende
• Jeg tok folk på alvor
• Jeg anerkjente dem for alt strev de la for dagen for å kunne gjøre en god jobb.

Dette medførte at vi nå diskuterte mer åpent, tenkte mer  konstruktivt, og hadde mye mer engasjement. Nye ideer kom opp, og vi prøve ut nye ting med stort hell.

Kort sagt: Uro var trampolinen til nytenking.

Grethe Deinoff er kursleder og sertifisert ICF og CPCC coach.