Parallelt med at den prestasjonsorienterte mentale treneren Bertrand Larssen har egen serie på norske tv-skjermer, utgis den kritikerroste boka «Stå imot. Et oppgjør med utviklingstrangen» av den danske professoren i psykologi, Svend Brinkmann. Og journalistene kaster seg på.

Running to stand still
Brinkmann peker på et viktig trekk i vår kultur: kravet til utvikling. At vi må tenke positivt og være i konstant vekst – fleksible, dynamiske og innovative! Retorikken finnes overalt: i næringslivet, i skolen, selv i barnehagen – og i selvhjelpsindustrien. I kjølvannet av utviklingstvangen ser Brinkmann at mennesker er plaget av stress, angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Vi blir syke av en konstant opplevelse av å ikke være gode nok, og at vi tror vi bare har oss selv å klandre.

Være & gjøre
Temaet får meg til å tenke på vårt grunnleggende behov for balanse mellom handling og refleksjon. I co-active coaching bruker vi begrepsparet være og gjøre for å tydeliggjøre denne balansegangen. De fleste av oss heller naturlig mot en av disse tilstandene. Noen trekkes naturlig mot å handle, og kaster seg ubekymret ut i nye prosjekter og aktiviteter for å nå målene sine. For andre er det mest naturlig å reflektere, diskutere og planlegge før de gjør noe som helst. Du vet sikkert godt hvilken kategori du tilhører.

Se for deg en ferietur med en gjører og en værer. Den handlingsorienterte vil dure gjennom samtlige av stedets severdigheter, krysse av og kjøre videre til nye eventyr. Den værensorienterte setter seg heller på torget for å ta inn stedets egenart. Her er det er duket for feriefrustrasjon. Den ene blir utålmodig og rastløs av stillstand og vil ha action, den andre søker dybde og blir stresset av kravet om å gå videre, videre. Men tenk hvilket eventyr de får oppleve om de lærer av hverandre! Å bringe refleksjon og dybde inn i handlingen og utforskningen av det ukjente.

Sann vekst
Værensmenneskene kan føle et stort stress og tilkortkommenhet i møte med utviklingskravet. For en gjører kan det føles mer naturlig. Men i kontinuerlig akselerasjon risikerer vi en stor tomhet. For hva skjer når vi ikke klarer alt? Og hvem er vi når det stopper opp? Fallhøyden kan bli stor.

Enten vi opplever seiere eller nederlag, trenger vi å stoppe opp og reflektere, nysgjerrig og fordomsfritt. Nå er jeg her. Hvordan har jeg det her? Hvem er jeg nå? Hva skjedde egentlig? Hvordan ser verden ut herfra? Det handler om fullt ut å akseptere oss selv i nåsituasjonen, på godt og vondt, og samtidig ta lærdom fra det.

Får vi for lite refleksjon i livet risikerer vi en evig og tom runddans uten læring. Mens bare refleksjon uten handling kan føles stillestående og lite fruktbart. Vi trenger begge deler. Da oppnår vi læring – og kan bli kloke voksne som tar ansvar, både for andre og oss selv.

– Hvordan er balansen mellom handling og refleksjon i ditt liv?
– Om du er en gjører eller en værer – hvordan vil du utforske den andre siden?

Heidi Sellevold jobber som coach, skribent, kurs-og foredragsholder. Hun er utdannet medieviter og sertifisert CTI-coach.